Hudpleie
Opprettholdelse av en intakt, myk og smidig hud er meget viktig for vårt generelle velbefinnende. Huden er vårt ”ansikt utad” og avspeiler hvordan man trives, både fysisk og psykisk.
vær og vind
kulde/varme
soling
lufttemperatur og fuktighet i hjemmet
rengjøring med vann og rensemidler
arbeidsbelastninger med kulde, vann, papir, kjemikalier, olje osv.
personlig hygiene o.l.
Hudens ytterste lag kalles for ”hudbarrieren”. Den er bygget opp av hornceller bundet sammen av barrierefettstoffer. Disse fettstoffene binder cellene sammen som murstein i en mur. Barrieren er kun 1/100 mm tykk, men allikevel forbausende slitesterk i betraktning av at den hver dag utsettes for store mekaniske og kjemiske belastninger.
Barrierefettstoffene produseres kontinuerlig.
Barrieren kan dog ikke tåle hva som helst.
Hvis belastningen blir for stor, blir barrieren utett, vannfordampningen fra kroppen økes og huden tørker ut. Mikroorganismer og andre skadelige stoffer kan trenge inn i organismen.
Alle – unge som eldre – kan oppleve signal fra huden i form av lett tørr hud f.eks. etter badet, arbeidet, rengjøring, etter en vanlig hverdag med sol og vind eller kanskje bare som resultat av et tørt inneklima.
Lytter man ikke til hudens signaler i tide vil det senere utvikle seg til større hudproblemer f.eks. i form av eksemer. Derfor er det viktig å forebygge!
Hvilket hudpleiemiddel man skal bruke avhenger helt av summen av belastninger huden utsettes for og av hvilken hudtype (normal, sart eller syk) man har, samt av årstiden.
Hvorfor skal man pleie huden?
Tørr hud er et varseltegn! Tørr hud er tegn på en skadet hudbarriere! Unngå uttørring! Barriereskaden bør repareres hurtigs mulig med en barriere-reparerende krem. En defekt hudbarriere øker risikoen for å utvikle eksem.
Forbedring av barrierefunksjonen
Da en barriereskade er ensbetydende med økt vannfordampning må man populært sagt ”legge lokk” på huden for å minske fordampningen etter beskadigelsen, inntil huden igjen er normal.
Det gjør man ved å bruke en krem som beskytter barrieren og som kan fungere som et ”kunstig” lokk på huden.
Barriere reparasjonen fremmes bl.a. ved å bruke en krem med hudfysiologiske barrierefettstoffer, dvs gi huden de fettstoffene tilbake som den har mistet. Derved nedsettes vanntapet fra huden uten å påvirke produksjonen av fettstoffer, som er en viktig del av reparasjonsprosessen. Herved gjenopprettes hudens fuktbalanse og hudbarrierens beskyttende virkning.
Fett eller vann?
Hvilken krem man skal bruke avhenger dels av hudtypen, barriereskadens omfang samt årstiden. Vanninnholdet økes best ved å redusere fordampningen ved hjelp av en relativt fet krem. Hvilke fettstoffer kremen inneholder er også viktig, i det hudfysiologiske fettstoffer i rett mengde og balanse har en aktiv fremmene virkning på reparasjon av hudbarrieren. De hudfysiologiske barrierefettstoffer er bl.a. ceramider, kolestrol og frie fete syrer.
Ny forskning har vist at det finnes hudpleiemidler, som både har en nøytral, negativ eller positiv virkning på barriere-dannelsen. Det er med andre ord viktig å velge et hudpleiemiddel som ikke har noen negativ innflytelse på dannelsen av hudbarrieren. Noen hudpleiemidler kan påvirke hudens fettproduksjon slik at den forsinkes.
Viktig!
Prøv å unngå kremer som blokkerer de signaler som får huden til å produsere ekstra barrierefettstoffer. Be om dokumentasjon for virkningen på hudens vannfordampning i hele reparasjonsprosessen.
Hva skader hudbarrieren?
Akutte barriereskader
Vann, vaske- og oppløsningsmidler
Organiske oppløsnings- og rensemidler
Fysisk slit
Akutt solforbrenning
Osmotisk utvasking av vann (utligning av konsentrasjonsforskjell/saltbalanse) eks. ved bading i sjøvann
Kjemisk peeling av huden
Kronisk barriereskade
1 Kronisk fysiologisk belastning, eks. arbeidsbetinget
2 Strukturendring, eks. arvelige hudsykdommer
3 Inflammatoriske (hudsykdommer med betennelse, eks. eksemer).
1. Arbeidsbetingede barriereskader
Kokke, kjøkkenpersonale
Frisører
Rengjøringspersonale
Bryggeriarbeidere
Mekanikere
Ansatte i bakerier
Ansatte i slakterier
Ansatte i konserveringsindustrien
Laboranter
2. Hudsykdommer, hvor det forekommer strukturendringer i huden:
Atopisk hud
medfødt eksem med sterk kløe, opptrer oftest hos barn, også kalt barneeksem.
Psoriasis
Ichthyose
Andre dyskeratotiske lidelser
endringer i hudens hardhet og tykkelse
Hyperkeratotiske hudlidelser
hard, tykk og skjellet hud
3. Eksempler på innflammatoriske hudsykdommer som medfører barrriereforandringer
Atopisk dermatitt (barneeksem)
Eksemer inkl. håndeksem
Psoriasis
Ler mer:
Opp